Når man velger kosmetiske produkter til profesjonelle behandlinger eller daglig hjemmepleie, er sammensetningen en av de viktigste faktorene for å ta en beslutning.
Likevel står både kosmetologer og bevisste forbrukere overfor et daglig dilemma: markedsføringen lover et innovativt og svært effektivt virkestoff – men dette ser ikke ut til å være oppført i ingredienslisten.
Hvorfor skjer dette? Fordi ingrediensene må angis etter INCI – International Nomenclature of Cosmetic Ingredients – et standardisert klassifiseringssystem som er obligatorisk for merking av alle kosmetiske produkter i henhold til internasjonale regelverk.
I moderne kosmetologisk praksis er korrekt tolkning av produktets sammensetning en grunnleggende faglig kompetanse.
Ettersom avstanden mellom markedsføringsnavn og de faktiske regulerte betegnelsene i ingredienslisten stadig øker, blir evnen til å lese og forstå kosmetiske etiketter stadig viktigere.
Å beherske metoden for INCI-analyse gjør det mulig for fagpersoner å vurdere kosmetiske formler objektivt, skille mellom markedsføringspåstander og faktisk innhold, og velge produkter basert på kundens behov.
Særlig verdifullt er evnen til å identifisere både konsentrasjon og funksjonell rolle til hver enkelt ingrediens i formelen.
Derfor er forståelsen av kosmetikkens sammensetning nøkkelen til et bevisst produktvalg og en riktig vurdering av produktets effektivitet.
Hva er INCI, og hvordan leser man det?
INCI (International Nomenclature of Cosmetic Ingredients) – er den internasjonale nomenklaturen for kosmetiske ingredienser, og det eneste standardiserte systemet for navngivning av ingredienser som brukes i kosmetiske produkter.
INCI-systemet ble utviklet tidlig på 1970-tallet av Personal Care Products Council (PCPC) (tidligere Cosmetics, Toiletries and Fragrance Association – CTFA).
I dag inneholder INCI-listen over 16 000 ingredienser.
INCI er den obligatoriske standarden for merking av kosmetiske produkter i de fleste land i verden, inkludert EU, USA, Canada, Kina, Japan og flere andre regioner.
Med noen få unntak er INCI-betegnelsene de samme i alle land.
At INCI er påbudt, skyldes flere viktige faktorer:
- Åpenhet og forståelse av kosmetikkens sammensetning for både forbrukere, fagfolk og tilsynsmyndigheter
- Enhetlige navn uavhengig av produksjonsland
- Forenklet identifisering av potensielle allergener
- Tilrettelegging for internasjonal handel med kosmetiske produkter
Prinsipper for oppbygging av ingredienslisten etter INCI
Det første steget mot en profesjonell analyse av kosmetiske formler – og for å kunne identifisere markedsføringsmessige overdrivelser – er å forstå de grunnleggende prinsippene for hvordan man leser en INCI-sammensetning.
Språk
Ingredienser i INCI-systemet skrives hovedsakelig på latin (for plantebaserte komponenter) og engelsk (for kjemiske forbindelser).
Dette bidrar til å unngå språkbarrierer og sikrer en entydig tolkning av produktets sammensetning i ulike land. Samtidig er det noen vanlige ingrediensnavn på engelsk som sammenfaller med sine INCI-betegnelser – men ikke alltid. Eksempler:
- Water – Aqua (latinsk navn)
- Glycerin – Glycerin
- Chamomile Extract – Chamomilla Recutita Flower Extract
- Vitamin E – Tocopherol
- Jojoba Oil – Simmondsia Chinensis (Jojoba) Seed Oil
- Aloe Vera Leaf Gel – Aloe Barbadensis Leaf Juice
Rekkefølgen på ingrediensene
Ingredienslisten må settes opp i synkende rekkefølge etter faktisk mengde i produktet. Den første ingrediensen i listen har den høyeste konsentrasjonen (som oftest Aqua eller Water). Ingrediensene mot slutten av listen finnes kun i svært små mengder. Denne regelen gjelder frem til konsentrasjonsgrensen på 1 %.
Ingredienser som forekommer i mindre enn 1 % kan oppgis i vilkårlig rekkefølge etter de som overstiger denne grensen.
Konsentrasjonsgrenser
For praktisk analyse av sammensetningen er det, i tillegg til rekkefølgen, nyttig å kjenne til omtrentlige konsentrasjonsnivåer
- De første 5–7 ingrediensene: vanligvis 3–50 % (utgjør hovedbasen i formelen)
- Midten av listen: ca. 1–3 %
- EnSlutten av listen (etter 1 %-grensen): mindre enn 1 %
Det er viktig å huske at enkelte aktive ingredienser er effektive selv i svært små konsentrasjoner, og derfor ofte plasseres mot slutten av ingredienslisten:
- Peptider (effektive ved konsentrasjoner på 0,0001–0,1 %)
- Retinoider (ofte 0,01–0,5 %)
- Noen antioksidanter
- Konserveringsmidler (vanligvis 0,1–1 %)
- Duftstoffer (Parfum, Fragrance)
Derfor gjenspeiler plasseringen av en ingrediens i listen ikke alltid hvor viktig den er for produktets effektivitet. Mange merkevarebeskyttede virkestoffer som fremheves i markedsføringen, kan stå helt mot slutten av INCI-listen – noe som ikke betyr at de er ineffektive, men tvert imot at de virker i svært lave og presise konsentrasjoner.
Navnekompleksitet
Hvor komplisert ingrediensnavnene er, avhenger av ingrediensens natur og kjemiske struktur. Hvis et stoff består av mer enn 80 % av én enkelt forbindelse, vil det ha et enklere INCI-navn. Dersom det består av flere forbindelser, brukes mer komplekse navn, forkortelser eller kombinasjoner av navn og tall for å beskrive det
Tilleggsmarkeringer i ingredienslisten
Når man analyserer INCI, er det viktig å legge merke til noen spesielle betegnelser:
- Stjerne (*) – angir ofte at ingrediensen har økologisk opprinnelse
- CI + tall (f.eks. CI 15985) – betegner fargestoffer etter det internasjonale Colour Index-systemet
- Parenteser – brukes vanligvis for å presisere opprinnelse eller egenskaper ved en komponent
- Skråstreker ( / ) – kan indikere blandinger av ingredienser
Markedsføringsnavn vs. INCI-navn på ingredienser
Ingrediensnavnene i INCI-systemet er universelle og bidrar til å sikre kontroll og trygghet ved kosmetiske formler. Samtidig, med utviklingen av teknologi og vitenskapelig forskning, oppstår det stadig nye og komplekse forbindelser. Kombinasjonen av flere ingredienser i bioteknologiske komplekser gir ofte en synergisk effekt – men navnene deres etter INCI-systemet er som regel for kompliserte til å brukes i markedsføring eller til å oppfattes lett av produsenter og forbrukere. Derfor brukes markedsføringsnavn.
Markedsførings – eller kommersielle navn er merkenavn for ingredienser eller komplekser, utviklet av produsenter av råvarer til kosmetikkindustrien.
Slike navn er vanligvis varemerkebeskyttet og brukes for å skille produktet på markedet, samt fremheve unikhet og innovasjon. Eksempler:
- Idealift™ – peptidkompleks for hudoppstramming
- Pentavitin® – kompleks for dyp fuktighet
- Argireline® – peptid som reduserer mimiske rynker
Produsenter av kosmetiske råvarer skaper egne navn av flere grunner:
- For å skille seg ut på råvaremarkedet
- For å beskytte intellektuelle rettigheter
- For å forenkle kommunikasjonen med kosmetikkprodusenter
- For å skape et gjenkjennelig varemerke
- For å kunne ta premiumpris for patentert teknologi
Hvorfor står ikke markedsføringsnavn på ingredienslisten?
Som nevnt tidligere krever kosmetikklovgivningen i de fleste land at kun standardiserte INCI-navn brukes på produktetiketter. Dette skyldes flere faktorer:
Regulatoriske krav
Kosmetisk regelverk (for eksempel EU-forordning 1223/2009) krever bruk av utelukkende standardiserte INCI-navn for å sikre åpenhet, sporbarhet og forbrukersikkerhet.
Kompleks sammensetning av kommersielle forbindelser
De fleste markedsførte aktive ingredienser er ikke enkeltstoffer, men komplekser bestående av flere ingredienser. Hver av disse komponentene må oppgis separat i INCI-listen, i henhold til sin faktiske konsentrasjon i produktet.
Mangfoldet av kommersielle navn
Den samme ingrediensen kan ha forskjellige markedsføringsnavn fra ulike produsenter. For eksempel er acetyl hexapeptid-8 (INCI: Acetyl Hexapeptide-8) kjent som Argireline®, iPeptide AGE, PepG-Aceth 5, Cosroma® AH-8, osv.

Bruken av standardiserte INCI-navn forhindrer forvirring og sikrer en ensartet tilnærming til merking.
Hvordan finne en «skjult» aktiv ingrediens i et kosmetisk produkt?
Sammenhengen mellom markedsføringsnavn og INCI-ekvivalenter
For en profesjonell kosmetolog er det viktig å kunne «oversette» markedsføringsnavn til INCI-språket. Dette kan gjøres på flere måter:
- Offisielle nettsider til råvareprodusenter – selskaper som BASF, Lipotec, Bioalkemia oppgir som regel fullstendig informasjon om INCI-sammensetningen i sine patenterte komplekser.
- Spesialiserte databaser – nettressurser som inneholder oversikter over sammenhenger mellom kommersielle og INCI-navn (for eksempel UL Prospector, SpecialChem, CosIng).
- Ingrediensdatablad (data sheets) – dokumenter som gir detaljert informasjon om ingrediensens sammensetning, egenskaper og anbefalte konsentrasjoner.
- Konsultasjon med leverandører – en direkte henvendelse til produsenten av kosmetikkproduktet kan bidra til å finne ut hvilke INCI-komponenter som tilsvarer den markedsførte aktive ingrediensen.
Analyse av hele ingredienslisten
Det er viktig å forstå at å lete etter et spesifikt navn ikke er den eneste måten å vurdere et produkts effektivitet på. En helhetlig analyse av sammensetningen gjør det mulig å:
- Identifisere synergistiske kombinasjoner av ingredienser
- Vurdere den overordnede formulakonseptet
- Fastslå omtrentlige konsentrasjoner av nøkkelingredienser
- Forstå om produktet faktisk lever opp til de påståtte egenskapene
Hvordan vite om en bestemt aktiv ingrediens finnes i en formel
- Direkte søk etter INCI-navnet til ingrediensen, eller dens bestanddeler (for bioteknologiske komplekser).
- Søk etter funksjonelle ekvivalenter: dersom produktet hevder å inneholde vitamin C, kan det være til stede ikke som Ascorbic Acid, men som derivater som Sodium Ascorbyl Phosphate eller Ascorbyl Glucoside.
- Analyse av komplekse aktive ingredienser: hvis produktbeskrivelsen nevner et Liposome Complex, bør man se etter fosfolipider og inkapslede aktive ingredienser i INCI-listen.
Å forstå sammenhengen mellom markedsføringsnavn og INCI-komponenter gjør det mulig for kosmetologer å ta bevisste og faglig funderte valg – basert ikke på fargerike markedsføringsløfter, men på den faktiske sammensetningen og vitenskapelig dokumentert effekt av ingrediensene.
Biotechnological complexes as part of Derma Series by Reneo Cosmetics products
En grundig INCI-analyse gjør det mulig for en kosmetolog å vurdere ikke bare tilstedeværelsen av «trendingredienser», men også helheten i formelen og hvorvidt den faktisk samsvarer med produktets påståtte egenskaper. Dette er langt mer verdifullt enn å lete etter enkeltstående merkevareingredienser som ofte finnes i minimale og ineffektive konsentrasjoner.
